Dett var dett, og enda ett år har pasert. Mitt 21. i rekken og det beste til nå. Ikke misforstå her nå, det har vært et slit og et heflete for å si det sånn. Men det har vært verdt det. Nå er jeg en mer stødig person, mer utadvent og generlt sett lykkeligere. Noe som kan enkelt forklares og oppsumeres slik
- Januar: ADHD diagnose og start på Ritalin medisinering.
- Februar: Start på min første skikkelige jobb, mye ansvar og mange folk som stoler på meg. (hjelper endel att de konstant skryter av meg og ;P )
- April: Asperger Syndrom diagnose. (og inseelse att det var ikke min feil)
- Juli: Innvilgelse av attføringspenger slik att jeg kan leve uten støtte av mine foreldre.
- November: Bestemt meg for å flytte til Asker for å bo i lag med noen venner når jeg er ferdig med nåverende jobb (er ferdig i slutten av Januar)
- Desember: Sjefen min ber meg pent om å fortsette å jobbe for dem fordeom prosjektet mitt er ferdig, de har alltids en jobb til meg en plass. Jeg sa takk men nei takk, men får sommerjobb der:) Har i tillegg bestemt meg for å ta Røkter utdannelse, og dermed begynne på videregående igjenn til høsten.
Det har altså vært litt av ett år, og jeg er ganske stolt av å komme ut av det i bedre psykisk form en noensinne. Noe som igjen gjør at jeg har en bedre fysisk form på veldig lenge
Har nok langt igjen å gå på både den psykiske og fysiske delen, men nå er jeg i det minste klar for å komme meg videre i livet. And it was about freaking time too.
1 comment:
Jeg er stolt av deg :) Et stort år, omtrent like stort som mitt, dog kanskje en smule større fordi du har kommet lengre enn meg.
Jeg tror alt kommer til å ordne seg for deg :)
Forresten har du sett filmen "Mozart and the Whale" en veldig fin og bittersøt film om folk med Aspergers syndrom.
Tenkte kanskje du ville like den hvis du da ikke har sett den allerede.
-Elin-
Post a Comment